Gå til innhold

Hvorfor en blodprøve ikke viser PMDD

Ved PMDD ligger hormonnivåene i blodet som regel i samme område som hos personer uten PMDD. Forskningen tyder på at hjernen reagerer annerledes på normale svingninger i progesteron og allopregnanolon i lutealfasen. Derfor finnes ingen blodprøve som viser PMDD. Mønsteret blir synlig når plager noteres hver dag i minst to sykluser.

Publisert: 15 octobre 2026 · Sist oppdatert: 15 octobre 2026

Hva en blodprøve kan vise, og hva den ikke kan

En behandler kan ta blodprøver for å utelukke andre årsaker, som en skjoldbruskkjertel som går for fort eller for tregt. Det hører til en grundig vurdering. Resultatet viser ikke PMDD.

Forskere finner ikke et karakteristisk for høyt eller for lavt lutealt nivå av progesteron eller allopregnanolon som skiller PMDD fra personer uten disse plagene. Perifere nivåer er ikke en brukbar biomarkør (Bixo, Stiernman og Bäckström, 2025).

Hva som endrer seg i lutealfasen

Etter eggløsning lager det gule legemet progesteron. En del omdannes til allopregnanolon, som virker på GABA-A-reseptoren, et system i hjernen som har med ro og årvåkenhet å gjøre. Nivået stiger og synker med progesteron og faller igjen når mensen starter. Les mer om lutealfase.

Hos de fleste virker allopregnanolon beroligende i høyere konsentrasjoner. Hos en mindre gruppe kan en lavere konsentrasjon henge sammen med uro eller irritabilitet. En oversikt fra 2025 knytter det til PMDD: plagene følger disse svingningene hos personer som er følsomme for dem (Bixo m.fl., 2025).

Hva studier viser når eggløsningen undertrykkes

I en studie fra 1998 forsvant alvorlige premenstruelle plager da eggløsningen ble undertrykt med legemiddel. Da østradiol eller progesteron deretter ble gitt tilbake, kom plagene tilbake. Hos kvinner uten disse plagene skjedde det ikke på samme måte (Schmidt m.fl., 1998). Artikkelen snakker om premenstruelt syndrom, navnet som den gang ble brukt om disse alvorlige plagene.

Oversikten til Bixo m.fl. (2025) plasserer denne typen funn ved PMDD. Plagene passer med en følsomhet for normale hormonendringer. En avvikende blodverdi er ikke nødvendig.

Hvorfor to sykluser viser mønsteret

Retningslinjer ber om at plager noteres fremover i minst to sykluser før en diagnose stilles. Å beskrive i etterkant det man husker, er for upålitelig. Det står i RCOG-retningslinjen (Green-top 48), i ISPMDs revisjonsstandarder (2016), i ACOG-retningslinjen fra 2023 og i ICD-11-definisjonen, kode GA34.41.

DSM-5 ber om det samme mønsteret: plager i uken før mensen, minimale eller fraværende i uken etter, med tydelig belastning, bekreftet over minst to sykluser. Verktøyet som oftest brukes, er daglig DRSP-registrering. Appen gjør mønsteret synlig. Appen stiller ingen diagnose.

Hva dagene etter mensen sier

Ved PMDD skal plagene være minimale eller borte i uken etter at mensen har startet. Det er kontrasten til lutealfasen. Mange merker det i follikkelfase: de tunge dagene letter, og dagene etter kjennes klarere.

Hvis plagene holder seg høye hele syklusen og bare blir verre før mensen, passer en underliggende tilstand bedre. ACOG-retningslinjen (2023) nevner det skillet. På dette nettstedet heter mønsteret PME. Bakgrunnen står ved hva PMDD er.

Hvor ofte det forekommer

En metaanalyse fra 2024 gikk gjennom 44 studier med 50 659 deltakere (Reilly m.fl., 2024). Ved en bekreftet diagnose, altså med prospektiv registrering, var den samlede prevalensen 3,2 % (95 % konfidensintervall 1,7–5,9 %). I befolkningsutvalg med den bekreftede diagnosen var den 1,6 % (1,0–2,5 %). Ved et foreløpig anslag, uten to sykluser, var den 7,7 % (5,3–11,0 %).

Tallet 3–8 %, som ofte nevnes, ligger over disse intervallene. Spørreskjemaer som lener seg på hukommelsen, teller flere personer enn studier som bekrefter mønsteret over to sykluser. Det eldre tallet blander to måter å telle på.

Hvilken retningslinje som gjelder hvor

I Nederland skrev NVOG i 2011 en retningslinje om premenstruelt syndrom. Den anbefaler ISPMD-kriteriene og en kalender, og bygger på RCOG-retningslinjen fra 2007. Dagens internasjonale tekster er nyere: ACOG Clinical Practice Guideline No. 7 (desember 2023) og RCOG Green-top Guideline No. 48 (2016, publisert 2017). RCOG gikk gjennom teksten i mai 2023, og en oppdatering er på vei. NICE Clinical Knowledge Summaries bygger på de kildene.

Retningslinjene omtaler også behandling, blant annet SSRI, enkelte hormonelle prevensjonsmidler og kognitiv atferdsterapi. Hvilket alternativ som passer, og i hvilken dose, avgjør du med behandler. En forklaring i klart språk står ved behandling. Denne siden blir ved mekanismen og ved måten mønsteret gjenkjennes på.

Videre i denne delen

De samme kildene står på egne sider: hvor ofte det forekommer, to sykluser, hva retningslinjer sier om behandling og PME og PMDD i forskningen.

Kilder

  1. Bixo M, Stiernman L, Bäckström T. Neurosteroids and premenstrual dysphoric disorder. The British Journal of Psychiatry. 2025. doi.org/10.1192/bjp.2025.103
  2. Schmidt PJ, Nieman LK, Danaceau MA, Adams LF, Rubinow DR. Differential behavioral effects of gonadal steroids in women with and in those without premenstrual syndrome. New England Journal of Medicine. 1998;338(4):209–216. doi.org/10.1056/NEJM199801223380401
  3. Reilly TJ, Patel S, Unachukwu IC, et al. The prevalence of premenstrual dysphoric disorder: systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders. 2024. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38199397/
  4. American College of Obstetricians and Gynecologists. Management of premenstrual disorders. Clinical Practice Guideline No. 7. Obstetrics & Gynecology. 2023;142(6):1516–1533. www.acog.org/clinical/clinical-guidance/clinical-practice-guideline/articles/2023/12/management-of-premenstrual-disorders
  5. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. Management of Premenstrual Syndrome. Green-top Guideline No. 48. BJOG. 2017;124(3):e73–e105. www.rcog.org.uk/guidance/browse-all-guidance/green-top-guidelines/premenstrual-syndrome-management-green-top-guideline-no-48/
  6. Ismaili E, et al. Fourth consensus of the International Society for Premenstrual Disorders (ISPMD): auditable standards for diagnosis and management of premenstrual disorder. Archives of Women’s Mental Health. 2016. doi.org/10.1007/s00737-016-0631-7
  7. National Institute for Health and Care Excellence. Clinical Knowledge Summaries: Premenstrual syndrome, supporting evidence. Based on RCOG, ISPMD, ACOG 2023 and BMJ Best Practice 2024. cks.nice.org.uk/topics/premenstrual-syndrome/supporting-evidence/
  8. World Health Organization. ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics. GA34.41 Premenstrual dysphoric disorder. icd.who.int/browse/2025-01/mms/en#1526774088
  9. American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fifth edition (DSM-5). 2013. Premenstrual dysphoric disorder. www.psychiatry.org/psychiatrists/practice/dsm
  10. Nederlandse Vereniging voor Obstetrie en Gynaecologie. Richtlijn Premenstrueel syndroom. Utrecht: NVOG; 2011. www.nvog.nl/wp-content/uploads/2020/06/Richtlijn-Premenstrueel-Syndroom.pdf

Denne siden oppsummerer publisert forskning og retningslinjer. Det er ikke medisinsk råd og ikke en klinisk retningslinje. Appen stiller ingen diagnose.

PMDD Tracker er ikke et medisinsk utstyr og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Den sykliske oversikten er et verktøy for mønstergjenkjenning, ikke en medisinsk vurdering. Snakk alltid med en helsefaglig om profesjonell rådgivning. Medisinsk disclaimer.

Ofte stilte spørsmål

Kan en blodprøve vise PMDD?
Nei. En blodprøve kan utelukke andre årsaker, som et stoffskifteproblem. PMDD vises i symptommønsteret over minst to sykluser, ikke i en hormonverdi.
Er hormonene mine for høye eller for lave?
Forskningen har ikke funnet en typisk for høy eller for lav verdi som skiller ut PMDD. Forklaringen som passer best, er en annen hjernerespons på normale svingninger.
Hva er allopregnanolon?
Allopregnanolon lages fra progesteron. Det virker på GABA-A-reseptoren. Nivået stiger og synker med progesteron i lutealfasen.
Hvorfor minst to sykluser?
Fordi hukommelsen om symptomer er upålitelig. ICD-11, DSM-5, RCOG, ISPMD og ACOG ber om en prospektiv dagbok over minst to sykluser. Praksisen står ved daglig DRSP-registrering.

Noter to sykluser og ta dem med

Å fylle ut DRSP hver dag gjør mønsteret synlig for deg og for en behandler. Appen stiller ingen diagnose.

På ditt språk. Ingen reklame. Personvern først.